Etter 1. helg med resultatløs bukkejakt, er det mandag og tid for en morgentur alene.
Vi har sett bukker flere steder og jeg bestemte meg for å sette meg på den sørligste "holmen" på Fjelljordet. Var på plass i stolen 04:49. En drøy halvtime senere kom dagslyset sigende. Klarvær, men en tykk dis hang over jordene og skapte en trolsk stemning for jegeren. Der! Et dyr beveget seg i tåka i god fart fra jordet og inn i skogen mot sør. Søren - jeg håper ikke den har oppdaget meg...

Plutselig er den ute på jordet igjen! Jeg prøver å fokusere kikkerten i tåkedisen og lykkes da det letner i noen sekunder. Gevir! Jammen er det en bukk. Forsiktig rigging av skytestøtte før skuddet faller. Bukken virker forvirret, men viser ingen skuddtegn. Den tar noen skritt i retning meg og jeg skyter igjen. Samme igjen - den går noen rolige skritt videre før den plutselig faller. Jeg puster lettet ut og sitter rolig til jeg er trygg på at den faktisk blir liggende.
Jeg går de ca 90 metrene over en uttørret åker med helt kort vegetasjon. Her omtrent? Nei - ingen bukk... Jeg går rundt og rundt i stadig større sirkler og innser at jeg må hente Sala. Helt utrolig at den ikke er her!
På turen tilbake mot posten, snubler jeg plutselig i en pen 6-takker som ligger død. Jøje meg - avstandsbedømming i tåke er vanskelig. Veldig lettet, kan jeg slippe ned skuldrene og hente Sala så hun får være med på feiringen!
Tåka lettet og Sala sporet. Stor glede og påfølgende vomming. Vi koste oss en time på øya og nøt suksessen da vi brått fikk besøk av ei enslig geit som kom for sent til stevnemøte med årets "hjørnebukk".

Hipp hurra! Da erklæres bukkejakta 2018 for åpnet!